Reven og meg

Ja, da satt man her igjen. Sent på kvelden, eller eventuelt natten som det sikkert er for de fleste mennesker en torsdag/fredag. I det siste har dagene vært ganske lange. Man har en tendens til å la være å sove før det er høyst på tide. Kanskje er det på grunn av lyset, kanskje er det på grunn av kjedsomhet, eller kanskje det rett og slett er fordi det faktisk er ganske artig å være våken om natten - når man først liksom har muligheten til det.

Som så mange andre lyse nordlandskvelder den siste måneden har jeg tilbrakt tiden hos Hanne Maren og Anette. Det er like trivelig hver gang - man får virkelig utløp for sine sosiale behov. Det er nemlig en heller smalere sosial omgangskrets jeg har her oppe. Men den jeg har, skal jeg neimen ikke klage på! I kveld har vi ikke gjort noe spesielt. Vi har pratet mye om eksamensfesten foregående kveld, en del om eksamen, og en annen del om familie og venner hjemme. Likevel går time etter time med masse småprat og en ganske god håndfull latter. Ettersom minutter og timer begynner å snike seg over midnatt og gjerne litt til - finner jeg stort sett ut at det er på tide å pakke meg sammen og dra hjemover (da har Anette stort sett pakket seg godt under dyna, men heldigvis har min kjære venninne Hanne Maren et positivt syn på nattebesøk). Nå har det seg slik at klokken gjerne er mellom ett og to når jeg er ute på mine nattevandringer. Og det artige er at jeg har fått meg en ny nattkompis. Flere ganger har jeg møtt på den trivelig (men nokså sky) lille reven som holder til i nærheten av Bodin kirkegård. I dag var jeg to meter fra han da han føk under gjerdet til kirkegården da jeg kom susende på sykkelen min. Heller ikke i dag var jeg rask nok i oppfattelsen til å få frem mobilen så jeg kunne forevige min lille nattkompis. Neste gang jeg befinner meg i nærheten nattestid skal jeg ha mobilen parat i lang tid i forvegen - slik at alle (?) mine lesere her kan ta del i vårt vennskap som utspiller seg mellom ett og to på natten.

Bare sånn for sikkerhets skyld - for de som ikke allerede har skjønt det. Jeg har kalt reven Kollbjørn.