Nettverk, vaskemaskiner og trening

Aiaiai. Jeg har nettverksproblemer!

Den gode naboen under meg med kasserollene har pakket sammen og dratt enda lenger nord (hmm?). Det vil dermed si at jeg sitter her uten et dugelig internett. I disse dager vil jeg påstå at man er nødt til å ha en forholdsvis god kontakt med internett. Tviler på at noen er uenige. Nå sitter jeg på et åpent trådløst nettverk kalt Apple Network Oae26d. Tusen takk til dere (dumme) som holder nettverket deres åpent! Problemet er naturligvis at hjemstedet til Apple Network Oae26d må være forholdsvis langt unna, for det går fra "lav" til "veldig svakt" i tide og utide. Lav er selvfølgelig det best oppnåelige resultatet jeg kan få, men det innebærer at jeg sitter kloss opp til den østvendte (skrevet med forbehold, og uten kompass) veggen i huset.

Jeg kan bedrive normal nettaktivitet, men straks jeg ønsker å utvide horisonten med for eksempel å se 4. episode av "Himmelblå" kommer jeg til kort. Det er jammen meg surt.

Dessuten har vaskemaskinen min begynt å lage skrapende lyder. Jeg vet hva det er. Det er noen av hårlusene mine som har kilt seg inn på en uheldig plass, og jeg er noe usikker på hva jeg skal gjøre med saken. Jeg er høyst sannsynlig kommet til det punktet der jeg må kaste inn håndkleet og tilkalle noen av det motsatte kjønn. Ikke det at jeg tror kunnskapene om akkurat vaskemaskiner er det som er sterkest, men det er nå engang en maskin. Noen frivillige?

Jeg har begyt å trene. Så for alle som leser dette innlegget eller hører om mine treningsambisjoner: Push meg! Jeg har en forholdsvis dårlig selvdisiplin. Hvilket innebærer et litt for høyt inntak av nei-mat og et litt for lavt treningsnivå. (Av og til et ikke-eksisterende aktivitetsnivå altså). Jeg har nå trent to dager på rad. Foreløpig føles det bare JÆVLIG, men det sies jo at man skal føle seg så mye bedre etter man har trent. Det tror jeg når jeg ser det, ok?

Det er forresten meldt liten storm her til helgen. Blir artig.

Takk, og god kveld fra den nye (eventuelt en returnering av gamle) Lisa.

Kjære, kjære nabo!

Dette innlegget skal nok en gang handle om naboene. Jeg merker at pensjonisttendensene siver på straks jeg entrer Bodø. Dere får bære over med meg.

Jeg kom opp hit en forblåst (!) augustmorgen, og fant det vakre huset jeg bor i totalt tomt. Rent bortsett fra at jeg selv var ankommet, og at tingene mine (heldigvis) fortsatt var her - var resten spøkelsesaktig. Huset er skummelt nok i seg selv, men å bo her med to tomme leiligheter + en veldig skummel kjeller under meg var litt ekkelt. Slik forholdt tilstanden seg en god uke.

Etter dette ble det plutselig liv og røre i første etasje. En trillebår, en postkasse, menneskestemmer og et par orientalske tepper prydet plutselig røverhuset. Lykken varte ikke lenge.

Det gjorde den først og fremst fordi disse menneskene i nederste etasje flykter hvis de ser snurten av meg. De vil tydeligvis ikke hilse på meg. Den eneste formen for kommunikasjon vi til nå har hatt er at de demonstrativt flyttet sykkelen min en av de første dagene. Jeg har nå tatt hevn.

Det hadde seg nemlig sånn at plutselig en dag dukket det opp to handlevogner utenfor huset. Og ikke bare utenfor huset - men rett foran trappen. Handlevognene som forresten er fra EuroSpar ble stående en dag, og jeg lot de stå der. Jeg funderte på hva de brukte dem til - og hvordan de hadde kommet dit. Konklusjonen var at de måtte ha lånt dem til flytting av ting, eller noe annet fornuftig. To dager gikk før den ene vognene ble fjernet. Den har jeg ikke sett noe mer til. Derimot har vogn nummer to blitt stående i hvertfall en knapp uke. Jeg er litt fisefin av meg, og syns det er flaut å bo i et hus med handlevogn utenfor. Det er liksom uteliggere og sånt som har sin egen handlevogn som de tar med seg "hjem". Ihvertfall i USA.

Dermed besluttet jeg å vise hva jeg mente om handlevognen. Jeg skjøv den brutalt inn i hagen, og plasserte den foran terrasseåpningen til den sky familien i nederste etasje.

Det gjorde definitivt underverker. Da jeg kom hjem fra skolen igjen i dag var den borte. Det var godt at den sinna naboen på loftet fikk ordnet opp litt, tenker jeg!

Nå kommer de ihvertfall ikke til å hilse på meg. Sånn får det være. Det er mange naboforhold som er værre enn dette. Det har jeg nemlig hørt rykter om. Det forekommer blant annet på Hamar, og også hekken mellom min mormors eiendom og naboens har forårsaket gnissninger og anmeldelser. Trivelig.

Her er den flotte handlevognen jeg ryddet av veien.