Fly frie flue

Første gang jeg hørte om blogging var i en tvangssituasjon på videregående. VG villle ha mediaelevene på skolene rundt omkring til å skrive blogger for deres nyoppstartede bloggside. GUSJ! En fyr som sto der fremme og belærte meg om hva jeg burde gjøre på fritiden for den jævla avisa! Jeg syns ikke noe om det, og dermed var blogging fryktelig uaktuelt. Alt som innebærer autoritær oppførsel, tvang eller lite medbestemmelse får meg nemlig raskt til å gå i vranglås. Sånn som små barn på tre år som hiver seg ned på gulvet og vræler i sinne, sånn blir jeg nesten. Men heldigvis bare nesten. Jeg har gjort det enklere for meg selv. Jeg bruker en god taktikk: Å nekte! Dermed slapp jeg unna den gudsjammerlig kjedelige blogginga som ikke er godt for noen ting... Tenkte den yngre og mindre modne versjonen av meg den gangen...


Men så! Fire år senere i tid skal jeg plutselig befinne meg i en situasjon der dagene er så like og kjedelige at tanker og ideer plutselig har fått spillerom. Endelig forstår jeg bloggernes behov for å publisere og uttrykke seg. Trassig som en liten unge nektet jeg å noen gang anskaffe meg en blogg, men se her nå! Loftet i småtrasige nord har gitt meg nye behov, nemlig behovene for å fortelle om alt det vanvittige mye snurrige og merkelige jeg tenker iløpet av dagene.
Dermed ble bloggen for de luftige tankene skapt: Luftige Loftet!